Stjerneprogrammet er ett av flere tiltak ved NTNU for å bygge opp de beste.
Nedre rekke f.v.: Terje Andreas Eikmo; Päivi Lujala; Tora Bonnevie; prorektor for forskning Kari Melby; Pål Sætrom; Ingvild Bjellmo Johnsen; Espen Storli; Terje Lohndal; Jianying He.
Bakre rekke f.v.: Jacob Linder; Mats Ehrnstrøm; Morten Høydal; Veerle Jaspers; Carlos Alberto Dorao; rektor Gunnar Bovim; Lasse Løvstakken; Bjørn Olav Åsvold; Erik Folven; Sverre Magnus Selbach.
(Foto: Terje Trobe, NTNU Komm.avd.)
Samme dag som statsbudsjettet ble lagt fram, lanserte Regjeringen sin langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Jeg var invitert, på vegne av NTNU, til å kommentere planen på et møte i Det Norske Vitenskapsakademi.
Skal jeg kort oppsummere mine synspunkter, vil jeg si at dette er en plan som gjør det legitimt å satse på de aller beste. Det er bra!
Helhetstenking
Vi har naturlig nok vært spente på denne langtidsplanen. Ikke bare er det den første i sitt slag fra denne regjeringen, det er også første gang man lanserer en langtidsplan som omfatter både forskning og høyere utdanning.
Det er i seg selv et viktig og riktig grep for å sikre helhetstenking.
Tydelige prioriteringer
Regjeringen har etter min oppfatning klart å få fram tydelige prioriteringer for den nærmeste tiårsperioden. Fra NTNUs side ser vi et tydelig sammenfall med våre egne prioriteringer, noe som selvsagt er svært positivt.
NTNU er et tungt profesjonsuniversitet som tilbyr forskningsbasert utdanning til kandidater som ender både i offentlig sektor og i næringslivet. Det svarer godt på langtidsplanens prioriteringer om fornyelse i offentlig sektor og et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv.
Legitimt å satse på de aller beste
Vi er også fornøyd med prioriteringen av å støtte opp under verdensledende miljø, og dermed gir enda større legitimitet til å satse på de aller beste. Det er noe vi som kjent har god erfaring med selv. Det er også bra at det følges opp gjennom en egen bevilgning til formålet. I statsbudsjettet for 2015 utgjør det 16 millioner, vi skal sørge for at vi får internasjonal toppkvalitet ut av dem.
Men det er et viktig poeng at vår evne til å få fram verdensledende miljøer, ikke først og fremst kan basere seg på et slikt målrettet virkemiddel. Det fremste virkemiddelet er grunnbevilgningen. Lang erfaring har lært oss at dersom vi skal kunne støtte opp under miljøer med potensial for å bli verdensledende, trenger vi en rammebevilgning hvor ikke alle mulige formål er øremerket.
Må kunne snu oss kjapt
Vi må naturligvis være i stand til å utvikle oss langsiktig og strategisk på noen områder, som innenfor de tematiske satsingsområdene. Samtidig må vi også ha evne til kjapt snu oss rundt når vi ser topp kvalitet. Som det har vært sagt i mange sammenhenger; det ikke finnes noen uttalt ambisjon om at vi skal bli verdensledende innen nevroforskning i noe strategidokument fra NTNU. Likevel, som kjent – i dag har vi en Nobelpris i medisin på dette området.
På samme måte finnes det heller ingen ambisjon i vår strategi om å satse på teoretisk lingvistikk, der landets yngste professor, vår egen Terje Lohndal fikk Nils Klim-prisen for 2014. Eller for dens saks skyld å satse på populasjons- og bevaringsbiologi, der våre forskere ble tildelt Forskningsrådets pris for fremragende forskning, formidling og innovasjon i 2013.
Spiss og bredde
Våre spisser har kommet gjennom langsiktig strategisk oppbygging av miljøer, men også gjennom at vi har bredde.
Vi må ha mulighet til å plukke opp de eksepsjonelle talentene når vi ser dem! Slik vi gjorde da May-Britt Moser og Edvard Moser kom vår vei på 1990-tallet, og da Terje Lohndal, en av deltakerne i Stjerneprogrammet, kom til oss i 2012.
Langtidsplanen er tydelig på at langsiktig bygging av kunnskap og kompetanse skal skje gjennom prioritering av doktorgradsutdanning og forskningsinfrastruktur. Dette er helt sentrale grunnsteiner for kunnskapssamfunnet.
Planen peker også på behovet for stipendiater innen matematikk, naturvitenskap og teknologi. Det er en analyse vi deler, og hvor vi ønsker at NTNU må være sentrale framover.
Forundret over stipendiatfordeling
Jeg må tilføye at sett i lys av prioriteringen av verdensledende miljøer, ble vi i NTNU-ledelsen litt forundret over prioriteringene av stipendiatstillinger i forslaget til statsbudsjett for 2015. Det er grunn til å forvente at denne fordelingen vil se annerledes ut i årene framover. Ettersom også instituttsektoren blir trukket fram som sentrale aktører på dette feltet framover, vil jeg minne regjeringen på at NTNU, innenfor teknologifeltet, er den allmenningen som alle andre aktører beiter på.
Marinteknisk senter positivt
Det er også positivt at oppgradering av Marinteknisk senter er nevnt i langtidsplanen. Dette er et viktig prosjekt for Norge, som fortjener å bli løftet fram.
Men hva med campus?
Mer generelt er vi litt mer spørrende til hvordan bygg i UH-sektoren er behandlet i langtidsplanen. NTNUs styre har enstemmig gått inn for en samling av campus. Fra vår side har det høyere prioritet enn oppgradering av Marinteknisk senter. Det hadde helt klart vært ønskelig at campusutvikling ved NTNU var nevnt i det dokumentet som skal legge de viktigste prioriteringene for høyere utdannings- og forskningspolitikk i lang tid framover.
